Vanja

I går, den 11. juli 2021, var det seks og tjue år siden Europas største folkemord siden annen verdenskrig var et faktum.

«De hentet pappa her. Eller var det der borte?» spør Vanja jeg selv, og peker på en av de grå, falleferdige fabrikkbygningene hvor de var stuet sammen, noen kilometer på utsiden av Srebrenica. Den 11. juli 1995 skilte bosnisk-serbiske styrker menn fra kvinner og barn. Få dager senere er 8372 menn og gutter (bosniske muslimer) massakrert. Europas største folkemord siden annen verdenskrig.

 Vanja tenner en sigarett, ser seg nervøst omkring, alltid på vakt. «Jeg tror pappa sa til oss at han skulle gå for å hente brød», sier Vanja, og tar et drag av sigaretten. «Jeg så ham aldri mer og vi, kvinner og barn, ble dyttet inn på busser og opp på lasteplan.» Jeg ser på henne der hun står under en skytung himmel

 hun er voksen

hun er barn

titter på verden med et skrått blikk

vil ikke se rett frem

inn i mørket

stegene hennes er lette

hendene er tunge

jeg tror det er der hun bærer

mørket

i hendene sine

I 2015 skrev jeg boken Stemmer fra Srebrenica, som bygger på intervjuer med tolv unge voksne[i]. De var alle barn under konflikten og massakren i Srebrenica i 1995.

En av dem jeg intervjuet, var Vanja, jeg traff henne første gang på barnehjemmet i Zenica rett etter krigen. Da var hun elleve år gammel. Smil og latter og spillopper om dagen. Mareritt om natten. En overlever, tenkte jeg, da hun hver dag hilste meg med «Dobar dan» (God dag) når jeg møtte henne i trappen på vei til personalmøtet.  

 Noen år etter at boken var publisert besøkte vi Srebrenica sammen, hun var da blitt tjueseks år. Hun har ikke klart å besøke Srebrenica før. Ellers er det utrolig hva hun har vært igjennom. Nesten umenneskelig. Og det er utrolig hva hun har klart. Hva de alle har klart.

 ”Noe av det som gjør størst inntrykk i denne boken er, hvordan mennesker som fikk sine unge liv revet opp av drap på sine nærmeste, finner styrke til å gå videre uten å legge alle dem som deltok i grusomhetene, for hat. De erkjenner at hat ikke vil føre til noe godt, ei heller bringe tilbake de som savnes. Samtidig får vi innblikk i hvor komplisert den post-traumatiske tilværelsen er for de sterkest berørte og berøvede.” (Fra forordet ved Arne Johan Vetlesen).

Du finner mer informasjon om boken på denne nettsiden under: Mine bøker. Boken kan kjøpes i alle landets bokhandlere.

[i] [i] Einarsson. J.H. (2015) Stemmer fra Srebrenica. Lava forlag.