Friskriving
Jeg benytter ofte morgenstunden til friskriving. Friskriving går helt enkelt ut på at man setter seg ved pc-en eller tar frem notatboken. Setter stoppeklokken på fem til ti minutter, og skriver. Poenget er å skrive uten å stoppe, for ikke å la kritikeren slippe til.
Prøv da vel!
Om du deltar på et skrivekurs eller leser en bok om skriving vil du mest sannsynlig komme i kontakt med denne metaforen: Når vi skriver, sitter det en fugl på hver skulder.
Den ene fuglen gneldrer og maser om at det du holder på med, ikke er bra nok: Den setningen er dårlig, og det du nettopp skrev er en klisje, grammatikken holder ikke mål, etc. etc. Det er den kritiske fuglen.
Den andre fuglen forsøker å få ro, slik at intuisjon og kreative ideer kan finne sin vei ned på papiret. Det er den kreative fuglen.
I de innledende fasene av et skrivearbeid er det viktig å fri seg fra den ene fuglen, kritikeren. Kritikeren er helt nødvendig, men må vente til man har fått skrevet ut noe av råmaterialet.
Det er denne tankegangen som ligger bak friskriving. Jeg kom første gang i kontakt med denne metoden da jeg for mange år siden deltok på et kurs i kreativ skriving på Esalen (California).
Ikke les det du skriver. Bare start på ny side - ny dag. Det er ofte i dette råmaterialet at du finner små skatter – en idé til en novelle – eller til en dypere forståelse av deg selv, eller andre.
Jeg skriver nesten daglig i dagboken. Jeg praktiserer periodevis friskriving i tillegg.
Når året er omme, leser jeg. Minnes. Ser tydeligere hva jeg vil beholde og bygge videre på, hva jeg vil la ligge. Skimter kanskje en rød tråd. Skriving er et erkjennelsesarbeid. Det kan være en hjelp til å begripe, bearbeide og forsøke å forstå.
Jeg har anbefalt mange jeg har veiledet til å benytte seg av skriving, nettopp som en brikke (et verktøy) i en profesjonell utvikling. Jeg har ikke tid, svarer mange. Det tar bare noen minutter. Det handler om å innarbeide en rutine. Fem minutter etter endt arbeidsdag. Skrive ned inntrykk. Eller mer systematisk, skrive ned tanker etter hjemmebesøk. Som så mange har påpekt, å skrive er å tenke. Selvfølgelig tenker vi uten å skrive, men det skjerper tanken, det kan hjelpe oss til å se nye mønstre, oppdage nye sider ved oss selv.
Skriving er et erkjennelsesarbeid.
