Myndiggjøring

Myndiggjøring betyr blant annet å stimulere og styrke selvfølelse og selvbilde.

Det er oppdaget en ny metastase, sier legen. Jeg reiser hjem. Ny behandling, immunterapi, starter om en uke. Jeg trodde at operasjon og stråling skulle være nok. Jeg faller. Fortvilelsen som maur i kroppen. De prøver å lage en tue. Det må de ikke.

Jeg ringer «min» sykepleier. Jeg har kjent henne i over ti år, siden første gang jeg ble lagt inn på sykehuset. Da var det sklerodermi og brystkreft. Nå er det føflekkreft med spredning. Maurene lager en sammenhengende lenke i hodet mitt. Jeg ringer. Hei, sier jeg, hei, svarer hun. Jeg klarer ikke mer, sier jeg. Det er stille en liten stund.

 Jeg leter etter min evige optimisme, sier jeg gråtkvalt. Hva skal jeg gjøre?

Sett optimisme på vent, svarer hun. Det er tøffe tak. Forhold deg til det som er. Og mist ikke grepet du har, det er lykkeloddet ditt. 

 Jeg sitter i sofaen hjemme i stua, tar frem dagboka og skriver: Og mist ikke grepet du har, det er lykkeloddet ditt. Hva er det hun gjør, denne kloke sykepleieren? Kanskje to ting: Anerkjenner min bestrebelse på å stå i alt dette og ikke minst peke på egne krefter, en myndiggjøring. Det meste er utenfor min kontroll, operasjoner, immunterapi, stråling. Helsevesenet tar seg av det. Jeg stoler på dem. Men hun gjenoppliver troen på at jeg selv kan bidra, med noe. Hva er mitt grep, skriver jeg i dagboken. Og så er jeg hektet på igjen. Maurene er ikke borte, men de får aldri bygget sin tue, det kjenner jeg meg sikker på.   

 Myndiggjøring (empowerment) betyr å gjøre sterk og myndig. At man har tro på individets mulighet til utvikling, vekst og påvirkning av egen situasjon, stimulere og styrke selvfølelse og selvbilde.

Jeg ønsker å tro at denne tilnærmingen har vært overordnet for meg i mitt arbeid, ikke minst da jeg var med på å introdusere familieråd for barnevernfeltet for over tjue år siden. Det var ingen lett oppgave, det var en ny måte å tenke på og det skapte mye motstand.  Mer om introduksjon av familieråd i Norge i neste blogginnlegg, men nå tilbake til «min» sykepleier.

 Selv i denne situasjon, hvor jeg utenfra sett står helt maktesløs, klarer hun å stimulere egne krefter. Jeg tenker på ett av de faglige uttrykkene som har fulgt meg helt siden jeg studerte hovedfag i sosialt arbeid– Å hekte seg på den annens bestrebelse[i].

[i] Uttrykket er hentet fra Lars Uggerhøj`arbeider. Han er nå professor ved Aalborg Universitet.