Mange år før jeg ble diagnostisert systemisk sklerose diffus form og brystkreft, var jeg plaget av kroniske ryggsmerter.

Skolemedisinen fant ingen diagnose. Ingen målbare tester som verifiserte min fortelling. Det lå mellom linjene at smertene kunne skyldes ... noe psykisk.

Lider du av flink-pike-syndrom? spurte de.

Personlig kompetanse hos profesjonelle utøvere læres gjennom ferdighetstrening, veiledet praksis og refleksjon. Ikke i et auditorium.

Jeg er til kontroll hos legen som opererte fingrene mine. Ømme kalkuler under huden er én av konsekvensene av systemisk sklerose. Det er en krevende sykdom du har, sier hun. Jeg nikker.

I går, den 11. juli 2021, var det seks og tjue år siden Europas største folkemord siden annen verdenskrig var et faktum.

«De hentet pappa her. Eller var det der borte?» spør Vanja jeg selv, og peker på en av de grå, falleferdige fabrikkbygningene hvor de var stuet sammen, noen kilometer på utsiden av Srebrenica.

En gang gikk jeg 1500 kilometer!

Jeg fulgte pilegrimsveien fra Le Puy-en-Velay i Frankrike til Santiago de Compostela i Spania. Det ble det bok av. Boken tar deg med på denne fantastiske turen med pleiing av verkende gnagsår, steinete romerveier, løvtrærnes velsignede skygge, refleksjoner over sneglenes langsomme ferd, små overnattingssteder hvor vertskapet disket opp med utsøkt mat og vin og et par totalt utslitte sko. Små historier fra en veldig lang, men utrolig spennende opplevelse.

Metoden Familieråd ble første gang presentert for barnevernfeltet i Norge på den nordiske barnevernkongressen i Trondheim i 1994. Fagfeltet var, da som nå, opptatt av å diskutere og prøve ut modeller som på forskjellig vis kunne øke brukermedvirkning.

Jeg var tilstede da Peter Marsh fra University of Sheffield presenterte metoden Familieråd. Denne metoden med å involvere slekten, var noe helt nytt i barnevernsammenheng.

Myndiggjøring betyr blant annet å stimulere og styrke selvfølelse og selvbilde.

Det er oppdaget en ny metastase, sier legen. Jeg reiser hjem. Ny behandling, immunterapi, starter om en uke. Jeg trodde at operasjon og stråling skulle være nok. Jeg faller. Fortvilelsen som maur i kroppen. De prøver å lage en tue. Det må de ikke. Jeg ringer «min» sykepleier.

Jeg går hjemme i stuen. Kvinner på 1800 tallet, snørt i livet, silkekjoler. Higer etter pusten. Svigemors tunge i vinduskarmen. Stenger for innsyn og utsyn. Kjeder seg. KJEDER MEG.

Kanskje du ikke har akseptert sykdommen, sier han. Sier hun. Som et mantra brukes ordet i helsevesenet. Underforstått: Du har ikke tatt realitetene inn over deg. Du må kjenne på sorgen.

Jeg tenner nattbordslampa, finner frem tabletter og kommer meg på badet. Etter dusjingen er jeg utslitt, men det er verdt anstrengelsen, ren, og litt mykere i musklene. Jeg skal bare ta deodorant i armhulene og krem i ansiktet før jeg legger meg igjen. Jeg sitter på dolokket. Kom igjen. Ta deg sammen. Jeg klarer det ikke. Fortvilelsen begynner i stortåa.

Boken er en underlig blanding av islandsk mystikk og barsk sosialrealisme. Kjartan er en sterkt traumatisert gutt, men som psykolog kan jeg ikke la være å tenke på at han har solide relasjonserfaringer og en pålitelig indre struktur. Dette er en bok jeg anbefaler på det varmeste (Erik Larsen, professor emeritus).

I Jacques Tati`s film fra 1948, Jour de Fête, sykler postmannen plystrende rundt i en fransk landsby med brev, telegrammer og aviser. Han har tid, og setter seg ned hos Madame og prater om innhøsting av druer og sier ja takk til en kaffe på baren med stamgjestene.

Fra Håvamål

Opp i otta og ut må han

som vil røve liv og rikdom

sjelden får liggende ulv et lår

eller sovende mann seier

Jeg ligger på en benk, på siden, bak meg står legen og skjærer bort mer rundt føflekken på høyre skulder. En sykepleier holder meg i hånda. Du har vært gjennom mye, sier hun. Jeg nikker. Om jeg kan spørre: Hva har vært det vanskeligste?